Hvor mange bitcoin finnes? Bitcoin-forsyning forklart

I en verden av overflod, står Bitcoin (BTC) som en av de få virkelig sjeldne eiendelene. 

I motsetning til tradisjonelle valutaer med ubegrenset mengde, er Bitcoins maksimale mengde permanent begrenset til 21 millioner mynter. Denne grunnleggende egenskapen, som har vært innebygd i DNA-et siden opprettingen av Satoshi Nakamoto, er en hjørnestein i Bitcoins verdiforslag.

Hele 73 % av amerikanske kryptoinnehavere planlegger å fortsette å investere i kryptovaluta i 2025, noe som signaliserer et langsiktig syn på kryptomarkedet. Denne varige troen på Bitcoins potensial er sannsynligvis påvirket av dens iboende sjeldenhet og den økende anerkjennelsen av dens rolle som et digitalt verdilager.

Men ikke forvent at alle Bitcoins 21 millioner mynter vil komme i omløp med det første. Bitcoins innebygde halveringsmekanisme bremser opprettingen av nye mynter, med estimater som antyder at den siste bitcoin ikke vil bli preget før i 2140.

Det å sette seg inn i begrunnelsen for og effektene bak bitcoins begrensede mengde, er en viktig del av å forstå hva som gjør verdens største kryptoeiendel så populær.

Den eksakte begrunnelsen bak Satoshi Nakamotos beslutning om å begrense Bitcoins-beholdningen til 21 millioner, er ukjent. I en e-post fra 2009 innrømmet Nakamoto at beslutningen om å sette den maksimale grensen til 21 millioner mynter var en «kvalifisert gjetning». 

Her gir Nakamoto inntrykk av at de ikke primært var bekymret for hva Bitcoins maksimale grense skulle være, men mer om at man i det hele tatt hadde en maksimal grense.

Nye enheter av all statlig utstedt valuta kan bli og blir ofte opprettet etter ønske, men dette er ikke tilfelle for utstedelsesplanen for bitcoins. Dette fokuset på dokumentert sjeldenhet skiller Bitcoin fra den tillitsbaserte tilnærmingen regjeringer bruker for å opprettholde sin valuta.

I teorien kan Bitcoins' maksimale mengde endres hvis det var enighet blant flertallet av nettverksdeltakerne. 

Men, på grunn av viktigheten av Bitcoins' totalmengde, er det svært usannsynlig at noen, for ikke å nevne flertallet på nettverket, ville bli enige om å endre tallet. 

Enhver endring vil sannsynligvis undergrave integriteten og forutsigbarheten til Bitcoins' pengepolitikk, noe som gjør det langt mindre attraktivt for institusjonelle og individuelle investorer.

I dag er omtrent 20 millioner bitcoins i omløp, noe som representerer over 93 % av totalmengden. 

Selv om dette kan virke som et stort tall gitt den relativt korte tiden Bitcoin har eksistert, vil de siste 1 million myntene ta betydelig lengre tid å komme i omløp på grunn av Bitcoin-halveringer. Halveringer er hendelser som gradvis bremser opprettingen av nye mynter, og forlenger tiden det tar å utvinne hele Bitcoin-forsyningen.

Bitcoins faste mengde skaper to viktige fordeler: 

• Knapphet: Mange mener at Bitcoins' fokus på knapphet er et grunnleggende aspekt av designet som bidrar til å skille det fra statlig utstedte fiat-valutaer. Mens regjeringer fritt kan velge å endre mengden fiat-valuta de har i omløp, gjør de hardkodede reglene til bitcoin det umulig for enkeltpersoner eller parter å endre dens maksimale mengde.
• Inflasjonskontroll: Tradisjonelle valutaer, som den amerikanske dollaren, er utsatt for inflasjon fordi sentralbanker kan trykke mer penger etter behov, og dermed reduseres kjøpekraften til de allerede eksisterende enhetene av valutaen deres. Bitcoins' begrensede mengde motvirker denne inflasjonsrisikoen — protokollens kode sikrer at det aldri vil være mer enn 21 millioner bitcoin i omløp.

Det er omtrent 1 million bitcoin som gjenstår å bli utvunnet av en total mengde som er begrenset til 21 millioner.

Denne gjenværende delen vil bli gradvis frigitt over tid, med den siste bitcoin er anslått å bli utvunnet rundt 2140.

Bitcoins kommer i omløp for første gang som en belønning for «utvinneren» som hjelper til med å validere en ny blokk med transaksjoner som en del av bitcoin-utvinningsprosessen.

Bitcoin-protokollen håndterer automatisk opprettingen og utstedelsen av nye bitcoins i henhold til et sett med regler som kontrollerer hvordan utvinningsprosessen fungerer. Disse reglene har i praksis vært uendret siden protokollen ble lansert.

Bitcoin leverer denne funksjonaliteten som et elektronisk P2P-kontantsystem ved å bruke en rekke tekniske konsepter, som kryptografi og konsensusmekanismer, noe som gjør at det i hovedsak kan operere autonomt.

Bitcoin opererer ved hjelp av en konsensusmekanisme kalt PoW (proof-of-work). Dette blokkjedebaserte systemet insentiverer Bitcoins-brukere til å jobbe sammen i nettverkets beste interesse.

Mer spesifikt involverer PoW en prosess kjent som utvinning, der nettverksbrukere konkurrerer mot hverandre for å tjene retten til å foreslå den neste blokken med transaksjoner i bitcoin-blokkjeden. Den kombinerte datakraften og de økonomiske kostnadene som er involvert i utvinningen, er viktige funksjoner som bidrar til å sikre nettverket.

Den som vinner utvinningskonkurransen, mottar en «blokkrabatt» som inneholder nyopprettede bitcoin pluss eventuelle transaksjonsavgifter som kan være inkludert. Denne prosessen utføres hver gang en av de 21 millioner bitcoin som noen gang vil eksistere, blir laget.

Den aller første blokken (kjent som Genesis-blokken) inneholdt en blokkrabatt på 50 BTC. Etter at hver av disse tidlige blokkene med bitcoin-transaksjoner ble opprettet, ble 50 bitcoin laget for første gang. 

Hver gang en seirende utvinner mottar sine blokkrabatter, øker Bitcoins omløpsmengde. Bitcoin-protokollen er programmert til å opprette blokker, og dermed distribuere disse blokkrabattene, hvert 10. minutt.

Utvinnere tjener for øyeblikket 3,125 BTC for hver blokk de lykkes å utvinne. Den nyeste halveringshendelsen 19. april 2024, reduserte belønningen fra 6,25 BTC til dette nåværende beløpet. Denne halveringsprosessen vil fortsette til den maksimale mengden på 21 millioner bitcoin kommer i omløp.

Det å finne det nøyaktige antallet tapte bitcoin er vanskelig. Bitcoin-transaksjoner er anonyme, og det finnes ingen sentral myndighet som er dedikert til å holde oversikt over tapte mynter.

Flere ting tyder imidlertid på at en betydelig del av den totale forsyningen kan være utilgjengelig:

• Tapte nøkler: Det å miste personlige nøkler på grunn av harddiskfeil, glemte passord eller feilplasserte lagringsenheter gjør i praksis bitcoin utilgjengelig.
• Tidlige Bitcoin-utgaver glemte lommebøker: Bitcoins tidlige brukere kan ikke ha forutsett dens fremtidige verdi. Noen kan ha mistet tilgangen til sin bitcoin grunnet dette.
• Tap med hensikt: Noen brukere har valgt å «brenne» sin bitcoin ved å sende dem til adresser uten tilsvarende personlig nøkkel, og fjerner dem dermed permanent fra omløp.

Hvis du er interessert i å bli bitcoin-innehaver, kan du se Hvordan kjøpe Bitcoin (BTC) og Registrer deg for en konto med Kraken på Kraken Læringssenter i dag.