Hva er en NFT? Non-fungible tokens forklart

Du har kanskje hørt om NFT-er, men vet du hva de er, og hvordan de fungerer?

NFT-er, eller non-fungible tokens, er unike digitale eiendeler som har fått betydelig oppmerksomhet de siste årene.

Tenk på en NFT som et digitalt eierskapsbevis for et kunstverk, et samlerobjekt eller til og med et musikkstykke. Denne unike egenskapen gjør at NFT-er kan representere eierskap av digitale eiendeler på en måte som er sikker, verifiserbar og sikker mot svindel.

Denne artikkelen vil utforske hva NFT-er er, hvordan de fungerer og deres potensielle bruksområder i den digitale verden.

NFT står for non-fungible token. Kort sagt betyr non-fungible at det ikke kan veksles 1-til-1 mot en annen eiendel.

En 20-dollarseddel har samme verdi som alle andre 20-dollarsedler, men NFT-er har spesifikke egenskaper som gjør hver av dem unike og verifiserbart forskjellige fra alle andre NFT-er.

Selv om disse tre bokstavene har forandret konseptet om digitalt eierskap for mange, skaper de mye forvirring hos andre.

NFT-er er blokkjede-baserte digitale registre av eierskap og autentisitet knyttet til et mediumelement. Mer spesifikt inneholder hver NFT unik metadata som knytter dem til en fil som finnes andre steder på internett, og fungerer som et digitalt eierskapsbevis.

På denne måten er NFT-er mer lik en malers eierskapsbevis og autentisitetssertifikat enn selve lerretet maleriet er malt på.

Noen NFT-samlinger eksisterer nå på kjeden for å forbedre sikkerheten, noe som betyr at både NFT-en og den tilknyttede mediefilen lagres direkte på blokkjeden. Dette sikrer at NFT-en beholder verdien selv om den originale filen går tapt eller blir kompromittert.

I sin essens er NFT-er som obligasjoner: Den som eier NFT-en, eier den spesifikke filen den er knyttet til.

NFT-er gir et unikt sett med fordeler som gjør dem verdifulle for ulike formål. Disse omfatter:

• Bevis på eierskap: Det gir en svært transparent og manipulasjonssikker metode for å verifisere at en bestemt blokkjede-adresse eier det objektet.
• Autentisitetssertifikat: Sikrer at alle former for media (kunstverk, dokumenter eller andre digitale filer) kan spores tilbake til sin opprinnelse (og dermed bevises å ikke ha blitt manipulert).

Ved å kombinere disse to egenskapene gir NFT-er en kraftig måte å etablere eierskap og autentisitet på for digitale eiendeler, noe som gjør dem verdifulle for samlere, kunstnere og bedrifter.

Å ta et bilde av et kunstverk som henger i et museum, gjør ikke fotografen til eier av maleriet. På lik linje får du ikke eierskap over originalverket ved å eie en digital kopi av verket.

Vi vet dette fordi mellomledd som kuratorer, forskere, samlere og publikum er enige om hvilket verk som er originalen, hvilket som er en kopi og hvem som er den rettmessige eieren.

Det samme gjelder for NFT-er, og dette er det som gir en original NFT – i stedet for dens digitalt lagrede kopier – knapphet og verdi som kan bevises. I stedet for å stole på enkeltpersoner for å verifisere autentisitet eller eierskap, bruker NFT-er den manipulasjonssikre, transparente og uforanderlige kraften til blokkjede-teknologi. 

Blokkjeden gir en sikker måte å verifisere eierskap på. Dette betyr at det finnes uomtvistelig bevis på hvem som eier en NFT, noe som gjør den svært motstandsdyktig mot svindel og manipulering.

Til tross for deres nylige fremvekst, ble NFT-er funnet på i de tidlige årene av kryptovaluta.

Konseptet med NFT-er ble introdusert med Colored Coins i 2012. Colored Coins er lagret på Bitcoin-blokkjeden og ga en måte å representere eierskap av virkelige eiendeler på, som eiendom eller aksjer, ved å «farge» individuelle satoshis med unik data. Flere år senere ble den digitale kunstneren Kevin McCoys «Quantum» ⁠– en hypnotisk sløyfe av en pulserende, flerfarget oktagon – laget på Namecoin-blokkjeden, den regnes som den første NFT-en.

Etter den virale populariteten til samlinger som Rare Pepes på den Bitcoin-baserte Counterparty-plattformen avanserte Ethereum NFT-enes levedyktighet med CryptoKitties og ERC-721-standarden i 2018. Dette banet vei for andre blokkjede-nettverk med smartkontrakter, som Solana, Polygon og Tezos, for å bidra til å fremme innføring og omløp av NFT-er.

NFT-er har primært blitt brukt til å spore eierskap og autentisitet av digital kunst og samlerobjekter. CryptoPunks, en av de tidligste og mest innflytelsesrike NFT-samlingene, var pionerer innen programmatiske NFT-er. 

Utover kunst brukes NFT-er til å verifisere sensitive finansielle dokumenter og gi eksklusiv tilgang til popkulturelle opplevelser. Deres bruksområder innen desentralisert eierskap fortsetter er i stadig vekst.

NFT-er eksisterer som permanente digitale oppføringer på en blokkjede, som fungerer som en desentralisert digital hovedbok. Disse tokenene representerer eierskap og autentisering av digitale eiendeler uten behov for sentralisert tilsyn eller verifisering.

Hvis du allerede visste dette, kan du heller kanskje lese Krakens rapport om omdefinering av digital knapphet, som dekker de tekniske forskjellene mellom NFT-markedsplassene.

NFT-er opprettes, eller «preges», ved hjelp av spesifikke token-standarder, som ERC-721 eller ERC-1155, på Layer 1-blokkjeder som Ethereum og Solana. Disse standardene sikrer at hver NFT er unik og verifiserbart forskjellig fra andre tokener på blokkjeden.

Ta en titt på den komplette veiledningen på Krakens læringssenter, Hva er blokkjedeteknologi? for en grundig oversikt.

Hver NFT inneholder metadata som lenker til detaljer om eiendelen den representerer. Disse metadataene kan omfatte informasjon som skaperen, eierskapshistorikk, og en lenke til hvor den faktiske filen (f.eks. en .gif eller .jpeg) er oppbevart. Metadata er viktig for å verifisere autentisiteten til den digitale eiendelen og klart definere eierskapsrettigheter.

Mens noen NFT-er er knyttet til filer som er vert andre steder på internett, beveger nyere samlinger seg mot å være helt på kjeden. Dette betyr at både NFT-en og den tilknyttede filen lever permanent på blokkjeden, noe som forbedrer sikkerheten og uforanderligheten.

NFT-er er bygget ved hjelp av smartkontrakter, som er programmatiske regler forpliktet til og utført på blokkjeden. Disse smartkontraktene vil hovedsakelig spore og administrere eierskapet til en NFT, og gir et manipulasjonssikkert bevis på eierskap og overføring.

Til syvende og sist kan de deterministiske reglene i smartkontrakten som styrer NFT-en, la enkeltpersoner omgå sentraliserte mellomledd som kan bli gjenstand for svindel og feil. 

På alle blokkjeder blir NFT-er laget ved hjelp av smartkontrakter.

Mange maler for smartkontrakter for å lage NFT-er er tilgjengelige fra en rekke åpne kildekoder, inkludert blokkjedeplattformer som støtter NFT-er, fremtredende skapere i feltet og NFT-markedsplasser.

Her ser du en oversikt over de viktigste aspektene ved hvordan NFT-er lages:

• Preging: Prosessen for hvordan NFT-er lages og registreres på blokkjeden. Dette inkluderer å registrere NFT-ens kryptografiske adresse og nøkkelopplysninger om identifiserende informasjon, kjent som metadata, på blokkjeden.
• Metadata: Under pregingsprosessen blir nøkkelopplysninger om NFT-en kodet, inkludert skaperens kryptografiske adresse og identifiserende detaljer om den digitale eiendelen. Den identifiserende informasjonen om NFT-en omfatter skaperens detaljer, en beskrivelse av den digitale eiendelen, og lenker til mediefilen, som ofte lagres eksternt.
• Validatorer: Smartkontraktene som lager NFT-er, krever at en gassavgift betales til nettverksdeltakere. Gassavgifter insentiverer validatorene til å handle ærlig og være enige med andre i nettverket.

NFT-en blir deretter laget, og den digitale mediefilen som den representerer, blir ofte lastet opp til et eksternt sted.

Ethereum, Solana, Cardano, Flow og Tezos er bare noen av blokkjedeplattformene som støtter opprettelse og handel med NFT-er ved hjelp av smartkontrakter.

For en enda dypere forståelse av de ulike trinnene og faktorene du bør vurdere når du lager en NFT, kan du lese artikkelen vår Slik lager du en NFT.

NFT-er er avhengige av blokkjedeteknologi for å ivareta integriteten og sikkerheten til eierskapsregistrene. Et komplett register med en NFTs transaksjonshistorikk og eierskapsrekkefølge er sikkert lagret på blokkjeden, og hver deltakende node bidrar til nøyaktigheten og beskytter mot manipulering.

Metadataene, eierskapskjeden og autentisitetsattesten til en NFT lagres på blokkjeden, men mediene en NFT representerer er ofte ikke det. Fordi lagring av store bildefiler direkte på en blokkjede kan være kostbart, velger mange å lagre mediefilen som en NFT representerer, utenfor kjeden og peke til den via en lenke lagret i NFT-en på blokkjeden.

Smartkontrakten spesifiserer hvilken offentlig lommebokadresse som er knyttet til NFT-en. Denne informasjonen er uavhengig av hvordan en enkeltperson velger å oppbevare NFT-en. Sentraliserte medielagringsløsninger er brukervennlige, men kan de gjøre mediene mer sårbare for endringer eller sletting.

Desentraliserte alternativer, som Arweave eller Interplanetary File System (IPFS), har dukket opp som potensielle løsninger som motarbeider mange av sårbarhetene knyttet til sentraliserte medielagringstjenester.

For å lagre en NFTs mediefil på Interplanetary File System (IPFS) kan brukere laste opp filen sin gjennom plattformer som Pinata eller Filecoin. Filen tildeles en unik kryptografisk hash, som er knyttet til NFT-ens metadata på blokkjeden. Denne desentraliserte tilnærmingen sikrer at mediene forblir tilgjengelige og sikre, og reduserer risikoene for endringer eller sletting knyttet til sentralisert lagring.

For mer informasjon kan du lese artikkelen vår Slik oppbevares NFT-er trygt.

NFT-er kan kjøpes, selges og omsettes direkte mellom enkeltpersoner eller gjennom et marked som tilrettelegger for slike transaksjoner. Mange NFT-markeder tilbyr også budfunksjonalitet, i stedet for bare en fast pris, for å skape bedre prisoppdagelse. 

Fordi ikke-fungible gjenstander er unike – selv om de tilsynelatende er identiske – anses NFT-markeder generelt for å være mindre likvide enn mer fungible eiendelsmarkeder, for eksempel for kryptovalutaer eller finansielle verdipapirer. I likhet med kunstverk som selges i det tradisjonelle kunstmarkedet, er en NFTs verdi nesten utelukkende avledet fra hva en annen deltaker i sekundærmarkedet er villig til å betale.

Programmerbarheten til NFT-er gjør også at digitale innholdsskapere kan tjene livslang passiv inntekt fra fremtidige salg av verkene sine. Smartkontraktene som driver NFT-er, kan programmeres til å gi avgifter til forskjellige forhåndsbestemte blokkjede-adresser. Den opprinnelige skaperen av en NFT kan velge å inkludere en skaperinntekt – en del av salgsprisen som kompenserer den opprinnelige skaperen hver gang NFT-en blir videresolgt.

Merk: Ikke alle børser eller NFT-markeder støtter skaperinntekter, så skapere bør undersøke plattformens retningslinjer før de lager og selger sine NFT-er.

NFT-er er her for å bli.

Nye og spennende samlinger og bruksområder inntar NFT-markedet daglig, og skaper et stadig mer variert marked man kan utforske.

Opprett kontoen din for å forvalte NFT-samlingen din med den sikreste, mest praktiske, alt-i-ett-plattformen: Kraken NFT.