Hva er blokkjedeteknologi?

• En blokkjede er et desentralisert databasesystem som sikkert lagrer data på ulike steder og som er manipulasjonssikkert.
• I stedet for at en enkelt enhet kontrollerer databasen, bruker blokkjeden et desentralisert nettverk av datamaskiner (også kjent som «noder») for å hjelpe til med å bekrefte og registrere transaksjoner.
• Blokkjedeteknologi handler ikke bare om kryptovalutaer. Det revolusjonerer bransjer som finans, forsyningskjeder, helsevesen med mer.
• De fremste fordelene med blokkjedeteknologi omfatter forbedret sikkerhet og åpenhet, økt effektivitet og kostnadseffektivitet på tvers av ulike bransjer, potensiale for fremtidige innovasjoner, og dens globale tilgjengelighet.

Blokkjedeteknologi er et desentralisert, sikkert system som lagrer manipulasjonssikker data som blir bekreftet av et nettverk med datamaskiner. 

Hver blokk i blokkjeden har sin egen unike identifikator og er kryptografisk knyttet til den neste, noe som gjør det tilnærmet umulig å manipulere blokker som allerede er bekreftet.

Disse unike identifikatorene bidrar til å sikre integriteten til informasjonen som er lagret i en database eller hovedbok. De samlede utvinnings-- eller stakingressursene som driver de ulike nettverkene gjør kryptovalutaer mer motstandsdyktige mot angrep og gir datasikkerhet på et høyere nivå.

Økt sikkerhet er en avgjørende faktor i hvordan blokkjedeteknologi oppnår tillit blant brukerne. Dette er spesielt tydelig i kryptovalutabransjen og tilknyttede områder som desentralisert finans (DeFi), smarte kontrakter, og ikke-fungible tokener (NFT-er), hvor blokkjedeteknologi fungerer som kjerneinfrastruktur.

Før vi dykker ned i teknologien, er det viktig å forstå de viktigste egenskapene til blokkjeden.

I sin kjerne er blokkjedeteknologi … 

• Revisjonbar: Data lagret på blokkjeden kan enkelt spores og verifiseres.
• Distribuert: Blokkjeder har ofte som mål å forbli utenfor kontrollen til en enkelt enhet. De blir ofte kollektivt forvaltet av et bredt sett av frivillige aktører.
• Uforanderlig: Når en transaksjon først er registrert i hovedboken, kan den aldri endres (for å endre, må minst 51 % av nodene samtykke).

Mens de ulike blokkjedene opererer gjennom et nettverk av datamaskiner, finnes det forskjellige typer blokkjeder for ulike bransjer og bruksområder. Nedenfor vises fire hovedtyper blokkjedeteknologi med unike bruksområder som skiller seg ved oppbygging og tillatelser. 

• Offentlig blokkjede: En offentlig blokkjede er den mest tilgjengelige typen blokkjeder, og har en desentralisert digital hovedbok hvor alle kan gjøre transaksjoner. Noen ganger kalles dette en tillatelsesfri blokkjede. 
• Privat blokkjede: En privat blokkjede kontrolleres av en enkelt enhet eller organisasjon. Denne typen blokkjede brukes ofte i bedrifter og kan omtales som en tillatelsesbasert blokkjede.
• Hybrid blokkjede: Som navnet antyder, kombinerer hybridblokkjeder aspekter ved offentlige og private blokkjeder. Det betyr at visse deler av nettverket kan være offentlige, mens andre er private.
• Blokkjedekonsortium: Blokkjedekonsortium er en type privat blokkjede som deles av flere organisasjoner. Disse organisasjonene samarbeider for å bekrefte transaksjoner og opprettholder nettverket.

Tenk på blokkjeder som virtuelle blokker som er fylt med data som er kryptografisk sammenkoblet og som danner en sporbar, digital kjede. Datamaskinene som hjelper til med å oppdatere, administrere og verifisere informasjon på blokkjede, er kjent som «noder». 

Når noen setter i gang en transaksjon på blokkjeden, blir den sendt til hele blokkjedenettverket. Hver node verifiserer deretter transaksjonen for å sikre at avsenderen har tilstrekkelige midler og ikke prøver å svindle ved å bruke den samme midlene to ganger.

Når den er verifisert, legges transaksjonen til en ny blokk, som deretter legges til blokkjedens hovedbok, og dermed inkluderes i en kronologisk oversikt over alle transaksjoner.

Utover et desentralisert nettverk av noder, er det flere andre viktige sider som utgjør en blokkjedehovedbok.

I dag er blokkjeder sikret gjennom kryptografi, som er et system som krypterer og dekrypterer informasjon for privat kommunikasjon over et offentlig nettverk.

På tidlig 1900-tallet ble kryptografi hovedsakelig brukt av militære og spioner, spesielt i krigstid, hvor hemmelige kommunikasjonssystemer var avgjørende ved deling av informasjon.

I dag spiller kryptografi en grunnleggende rolle i bransjen for digitale eiendeler. Prosjekter drar nytte av kryptografiske teknikker for å sikre transaksjoner som sendes over offentlige blokkjedenettverk, og lar brukere bevise at de eier midler.

Sjekk ut vår artikkel Hvordan bruker kryptovalutaer kryptografi? for å lære mer om kryptografi.

Distribuerte hovedbøker, som er påtenkt som et alternativ til enkeltstående database, har som mål å gi brukerne større innsikt i behandlingen av dataene, samtidig som enheter som i dag fungerer som en sentral holder av sensitiv informasjon, får mindre ansvar. 

Gitt denne virkningen, er det en rekke bransjer og organisasjoner som bruker blokkjeder til å sette opp pålitelige nettverk for å strømlinjeforme deling av informasjon og registreringsprosessen, samtidig som de øker ytelsen og sikkerheten. 

En konsensusmekanisme er den delen av blokkjedeprotokollen som sørger for enighet blant nodene om hovedbokens status og transaksjonenes gyldighet.

Det sikrer at alle noder i nettverket følger reglene, at de kommer til en felles forståelse av blokkjedens nåværende status, og at de blir enige om hvilke transaksjoner som skal legges til i hovedboken. I grunn er dette mekanismen som muliggjør desentralisert tillit og som forhindrer dobbel bruk av midler og andre former for svindel i et distribuert hovedboksystem.

Gjennom årene har mange forskjellige typer konsensusmekanismer dukket opp. Hver av disse har et eget system for å insentivere god oppførsel blant nodene og for å avskrekke ondsinnede aktiviteter. De mest fremtredende mekanismene som brukes av flertallet blokkjedenettverk med fokus på kryptovaluta, er proof-of-work og proof-of-stake.

Blokkjeden i kryptovaluta refererer til den underliggende teknologien som driver kryptovalutaer som Bitcoin, Ethereum og mange andre typer kryptovalutaer. 

Når det gjelder kryptovalutaer, er blokkjeden som fundamentet som muliggjør digitale valutaer. 

Hver enkelt transaksjon med kryptovaluta blir registrert i en blokkjede, hvor den blir verifisert av et globalt distribuert nettverk av uavhengige noder.

Denne prosessen bidrar til å sikre at alle transaksjoner er transparente, sporbare og sikre, noe som begrenser problemer som dobbel bruk eller svindel.

Kombinasjonen av kryptografi og distribuerte konsensusmekanismer gjør at blokkjedene kan fungere selvstendig, og skaper et system der brukere kan gjøre transaksjoner direkte med hverandre på en måte som ikke avhenger av gjensidig tillit. 

Dermed har blokkjedeteknologi blitt ryggraden i kryptovalutabransjen, og muliggjør alt fra enkle peer-to-peer betalinger til kompleks bruk i desentralisert finans.

Blokkjedens egenskaper som sikker og uforanderlig gjør den til et ideelt system for et stort antall bransjer.

Mens noen av disse bransjene har vært raskere enn andre til å ta i bruk fordelene med blokkjeder, utforsker alle mulighetene. Ved å desentralisere informasjon blant brukere har blokkjeder potensiale til å skape større transparens på tvers av hver av disse bransjene.

Det finnes veletablerte eksempler på hva man kan gjøre med blokkjeder som allerede i bruk av millioner av mennesker over hele verden, mens andre eksempler på bruk av blokkjeder er fortsatt i fasen med utprøving.

Blokkjedeteknologiens opprinnelige, og fortsatt mest populære, bruksområde er kryptovalutaer.

Peer-to-peer blokkkjeder som er motstandsdyktige mot manipulering, gjør det mulig for utviklere å lage ulike kryptovalutaprosjekter som tjener et spekter av forskjellige formål. 

Eksempel fra virkeligheten: Kryptoeiendeler som Bitcoin (BTC) og Tether (USDT) lar enkeltpersoner gjennomføre transaksjoner direkte med hverandre med nesten umiddelbar virkning, uten at man må involvere en mellommann i prosessen.

For at noe skal kunne flyttes fra ett sted til et annet, må flere deltakere stole på forskjellige systemer som sporer og behandler ting. Blokkjedeteknologi kan bidra til å redusere barrierene som dannes av disse forskjellige systemene, og redusere kostnader og mulige feil som kan oppstå underveis. 

Eksempel fra virkeligheten: Amazons Managed Blockchain er et ledende eksempel på en tjeneste som gir andre selskaper verktøy for å implementere sine egne private blokkjedenettverk for styring av forsyningskjeden.

Helsejournaler blir i dag ofte behandlet i sentraliserte datasentre. Dette fører til ekstra kostnader og risiko for enhetene som har ansvaret. Informasjonen i disse journalene kan være sårbar for sikkerhetsbrudd eller kan være vanskelig å dele med andre sykehus rundt om i verden. Noen eksperter mener at blokkjedeteknologi kan bidra til å sikre og verifisere journaler, og gi enkeltpersoner muligheten til å administrere sine opplysninger mer autonomt.

Eksempel fra virkeligheten: MedRec, Ancile og OmniPHR er bare noen eksempler på løsninger som benytter blokkjedeteknologi for administrasjon av elektroniske helsejournaler.

Forsikringsselskaper har i mange år sett på bruk av blokkjedeteknologi for å øke driftseffektiviteten. Mange mener at blokkjedens desentraliserte natur og evne til å lage et uforanderlig register med transaksjoner, kan bidra til å løse problemer med svindel, tvister og lange behandlingstider. 

Eksempel fra virkeligheten: I 2023 lanserte TradeWaltz sin blokkjedebasete løsning for forsikringsbransjen. To av Japans største forsikringsselskaper, Sompo og Tokio Marine, tilbyr nå skipsforsikringsprodukter som bruker plattformen til TradeWaltz.

Selskaper har også sett mulighetene for at blokkjedebasert infrastruktur vil revolusjonere den globale energibransjen. Ved å muliggjøre peer-to-peer energihandel og støtte integreringen av fornybare energikilder, kan blokkjeder forandre måten energi produseres, distribueres og forbrukes.

Eksempel fra virkeligheten: Power Ledger (POWR) er et eksempel på et kryptovalutaprosjekt som bruker blokkjedeteknologi for å lage peer-to-peer-markeder for energihandel. Dette gjør det mulig for aktører å lage tokener og bruke disse til å handle med ting som karbonkvoter og sertifikater for fornybar energi.

Håndtering av kunders personlige informasjon krever svært sikre og robuste systemer som er manipulasjonssikre og som alltid er tilgjengelige. Blokkjeder kan dekke disse behovene ved å automatisere identitetsverifisering og gi enkeltpersoner større kontroll over sine personopplysninger. 

Eksempel fra virkeligheten: World Economic Forum bruker en blokkjedebasert løsning kalt Known Traveller Digital Identity (KTD) for å strømlinjeforme reiser over landegrenser ved at det begrenser behovet for fysiske dokumenter.

I et demokratisk samfunn spiller stemmegivning en sentral rolle i å bestemme utfallet av lokale og nasjonale valg. Noen eksperter har hevdet at man kan bruke den teknologiske innovasjonen som ligger i blokkjededatabaser til å sette en stopper for kontroversielle valg.

Eksempel fra virkeligheten: Follow My Vote og Voatz er blokkjedebaserte stemmeløsninger som søker å gi amerikanske borgere en mer sikker og pålitelig valgprosess.

Ikke-fungible tokener (NFT-er) har vist hvordan man kan bruke blokkjeder for å spore og verifisere ektheten og eierskapet til digitale filer – noe som ikke var mulig før blokkjedeteknologiens gjennombrudd. Etter dette har andre selskaper laget sine egne blokkjedeløsninger for å spore og verifisere ektheten til fysiske gjenstander.

Eksempel fra virkeligheten: Aura Blockchain Consortium, Authena og Seal jobber med blokkjedebaserte løsninger for å garantere opprinnelsen til spesifikke gjenstander.

Med riktig bruk kan blokkjedeteknologi sørge for radikale endringer i ulike bransjer verden over.

For eksempel er en av de største fordelene med å bruke en offentlig distribuert blokkjede kontra en privat hovedbok hos en bank at alle noder holder en egen kopi av de enkelte postene i registeret. Dette fjerner ethvert feilpunkt, og gjør det mulig å gjenopprette hele hovedboken fra en enkelt node, selv om 99 % av nettverket skulle svikte.

I tillegg er blokkjeder utviklet for å være sikret mot manipulasjon. Å endre kun en enkelt ventende transaksjon krever at man har kontroll på minst 51 % av alle noder i det aktuelle nettverket. Dette er utrolig vanskelig med tanke på at nodene er spredt verden over og utgiftene som vil være nødvendige for å rette angrep mot etablerte blokkjedenettverk.

Når en transaksjon først er bekreftet av nettverket, blir den permanent og kan aldri endres. Dette fremmer dataintegritet og er en av grunnene til at blokkjeder er utrolig sikre. 

Her er en nærmere titt på de viktigste fordelene ved blokkjedeteknologi og hvordan de kan fungere som en hjørnestein i den moderne digitale infrastrukturen. 

• Økt sikkerhet og åpenhet: Transaksjoner på blokkjeden er uforanderlige, noe som betyr at de ikke kan endres eller slettes, noe som igjen sikrer dataintegriteten. Deres desentraliserte og kryptografiske design gjør dem svært motstandsdyktige mot svindel og hacking. I tillegg gjør den åpne hovedboken det mulig for alle deltakere å se og verifisere transaksjoner, noe som fremmer tillit og forenkler revisjon og verifisering.
• Økt effektivitet og reduserte kostnader: Blokkjeder reduserer kostnader og akselererer transaksjoner ved å tillate direkte peer-to-peer-interaksjoner. Smarte kontrakter, som er selvutførende avtaler som er kodet inn i systemet, automatiserer oppgaver og bidrar til å redusere feil. Dette fjerner behovet for sentral datalagring og tradisjonelle finansmellomledd, noe som gir lavere kostnader og mer effektive forretningsprosesser.
• Muligheter for innovasjon: Blokkjede er ikke bare en statisk teknologi – det er en plattform for innovasjon. Smarte kontrakter åpner for automatiserte avtaler uten mellomledd, noe som muliggjør desentraliserte applikasjoner (dApps). De åpner også opp for opprettelse av digitale tokener som kan representere virkelige eiendeler, og for nye forretningsmodeller og finansprodukter.
• Global tilgjengelighet og skalerbarhet: Blokkjeders globale rekkevidde og økende skalerbarhet er nøkkelen til at de i økende grad virker inn på samfunnet. Alle med tilgang til internett kan bli med i et blokkjedenettverk, noe som muliggjør raske og kostnadseffektive internasjonale transaksjoner. Fremskritt som Layer 2-blokkjeder og Lightning Network øker kapasiteten til visse blokkjeder til å behandle enda flere transaksjoner, mens forbedret tilkobling mellom ulike blokkjeder muliggjør smidige transaksjoner og datadeling på tvers av kjeder.

Investeringer i blokkjedeteknologi kan ta flere former, avhengig av risikotoleranse, økonomiske mål og markedskunnskaper.

 Her er noen alternativer for de som ønsker å investere i blokkjedeteknologi: 

• Vurder å kjøpe kryptovalutaer direkte ved bruk av en pålitelig kryptohandelsplattform som Kraken. Som med enhver investeringsstrategi, er det avgjørende å analysere grundig og kun investere det du har råd til å tape.
• Invester i selskaper eller ETF-er med fokus på blokkjedeteknologi (f.eks. Bitcoin ETF) som gir bredere eksponering mot bransjen, inkludert selskaper som utvikler blokkjedeteknologi eller bruker den på innovative måter.

Som med enhver investering, er det avgjørende med en grundig vurdering. Å forstå teknologien og markedet kan hjelpe deg med å ta bedre informerte beslutninger.

Sjekk ut artikkelen vår om hvordan du gjør din egen analyse for å få flere tips om hvordan du kommer i gang med krypto.

Kraken gjør det enkelt å koble seg til forskjellige deler av økosystemet med blokkjeder, som holder på å forandre verden. Kom deg inn i den spennende verden med blokkjedeteknologi ved å registrere en Kraken-konto i dag.