Hva er desentralisert finans (DeFi)?

Desentralisert finans, eller DeFi, refererer til en sektor av blokkjede-baserte protokoller og eiendeler. Hvis du har vært i kryptovaluta-verdenen en stund, har du sannsynligvis støtt på dette begrepet før.

DeFi er et økosystem av desentraliserte applikasjoner (dApps) som tilbyr ulike finansielle P2P-tjenester, fra handel til utlån og lån.

Det som skiller disse applikasjonene fra sentraliserte tjenester, er at de kjører nesten helt autonomt og uten behov for noen form for finansielle mellomledd.

Dette er det som gjør at desentralisert finans kan gi folk muligheten til å utføre transaksjoner, i tillegg til å utføre alle slags finansielle tjenester på en helt P2P-måte.

DeFi-tjenester gir flere viktige fordeler fremfor tradisjonelle tredjepartsapplikasjoner, inkludert at de er:

• Automatisert: Brukere kan få tilgang til DeFi-tjenester 24/7 uten de lange godkjenningsprosessene som pålegges av tradisjonelle finansielle enheter.
• Demokratisk: Brukere kan delta i styringsprosessen for disse tjenestene. (Dette kan for eksempel inkludere muligheten til å stemme over endringer i satser).
• Uten tillatelse: Brukere kan ikke nektes tilgang til DeFi-tjenester vilkårlig eller på grunn av urettferdig regulering.
• Tillitsløs: Brukere trenger ikke å stole på sentraliserte institusjoner eller enkeltperson når de bruker desentraliserte applikasjoner.

For å se mer om de kraftfulle måtene du kan bruke DeFi på kan du lese artikkelen vår Hva kan du gjøre med DeFi?

Desentralisert finans (DeFi) har blitt mer og mer populært de siste årene, men det medfører også flere ulemper og risikoer.

• Sikkerhetsrisikoer: DeFi-plattformer er avhengige av smarte kontrakter for å automatisere finansielle transaksjoner. Selv om disse smarte kontraktene er laget for å være sikre, er de ikke immune mot sårbarheter og feil. Sikkerhetsbrudd, hacking og utnyttelser har forekommet i DeFi, noe som har ført til betydelige økonomiske tap for brukerne.

• Kompleksitet og tekniske barrierer: DeFi-plattformer krever ofte at brukerne har et visst nivå av teknisk kunnskap og kjennskap til blokkjedeteknologi. Å sette opp lommebøker, håndtere smarte kontrakter og administrere private nøkler kan være utfordrende for enkeltpersoner som ikke er godt kjent med disse konseptene.

• Volatilitet og prisrisiko: DeFi-tokener og eiendeler er ofte utsatt for ekstrem prisvolatilitet. Mange DeFi-prosjekter utsteder sine egne tokener, som kan bli utsatt for raske prissvingninger på grunn av faktorer som spekulativ handel, likviditetsubalanser og markedsstemning.

Hvis du vil ha mer informasjon, kan du lese artikkelen vår Slik gjør du DeFi på den trygge måten.

Det finnes tre nøkkelkomponenter i desentraliserte finansapplikasjoner:

• En offentlig blokkjede
• Kryptovaluta
• Smartkontrakter

Blokkjedeteknologi har et distribuert, transparent hovedboksystem for å registrere alle dApp-relaterte data. Fellesskapet med frivillige deltakere, kalt «noder», administrerer hver blokkjede. Noder er distribuert over hele verden og kan være hvem som helst i verden.

Noder bruker datamaskinene sine til å utføre nøkkeloppgaver som å lagre og validere nye dApp-transaksjoner og data fra smartkontrakter. Noder følger alle strenge regler som er kodet inn i protokollen til hver blokkjede.

Hvis du vil lære enda mer om hvordan blokkjeder fungerer, kan du lese artikkelen vår i Krakens Læresenter Hva er blokkjedeteknologi?

I stedet for å bygge en blokkjede fra bunnen av for hver ny dApp bygger mange utviklere applikasjonene sine basert på eksisterende blokkjedenettverk.

Dette sparer tid og penger og gjør at dApps kan fungere i takt med andre applikasjoner bygget på samme kjede. Mer etablerte blokkjedenettverk gir også bedre sikkerhet og har større brukerfellesskap enn nyopprettede nettverk.

Ethereum, Solana, Polkadot, og Cardano er noen av de største blokkjedene som støtter DeFi-tjenester i dag.

Egne kryptotokener driver ofte disse blokkjedenettverkene og gir insentiver til brukere som deltar i driften av dem.

Hvis du vil lære enda mer om hvordan kryptovalutaer fungerer, kan du lese artikkelen vår i Kraken Læringssenter Hva er en kryptovaluta?

Brukere må betale avgifter pålydende den underliggende blokkjedens egne kryptovaluta for å kunne utføre en dApp-relatert aktivitet.

For dApps bygget på Ethereum betaler brukere gebyrer i ether (ETH). Med Cardano er gebyrene pålydende plattformens egen Ada-kryptovaluta (ADA), og så videre.

I enkelte tilfeller kan disse tokenene ha ytterligere nytte.

Styringstokener er for eksempel en type kryptovaluta som gir innehavere vektede stemmerettigheter over protokollens ledelse og fremtidige strategiske retning.

dApps er autonom ved å bruke smartkontrakter i stedet for menneskelige mellomledd. Smartkontrakter er selvutførende dataprogrammer som automatisk oppfyller kontraktsforpliktelser mellom to parter når forhåndsbestemte betingelser blir oppfylt.

Hvis du vil lære enda mer om hvordan smartkontrakter fungerer, kan du lese artikkelen vår i Krakens Læresenter Hva er en smartkontrakt?

Smartkontraktsprogrammer lagres på blokkjeder. Plattformer for smartkontrakter som Ethereum bruker simulerte datamiljøer kalt virtuelle maskiner for å lese og utføre disse spesielle typene programmer.

Noder kjører det virtuelle maskinprogrammet når de validerer transaksjoner som involverer smartkontrakter. Den virtuelle maskinen sørger for at smartkontrakter som er distribuert på blokkjeden, produserer gyldige transaksjoner i henhold til reglene for protokollen.

Et flott eksempel på en dApp i praksis er DAI DeFi-applikasjonen.

Med DAI kan brukere «låse» kryptovaluta i en smartkontrakt som kjører på Ethereum-blokkjeden. Brukere setter inn og stiller disse midlene som sikkerhet for å generere nye DAI-tokener som driver utlånstjenesten. Brukere kan ta disse nyutvunnede DAI-tokenene og handle med dem eller bruke dem på andre DeFi-plattformer for å tjene avkastning. Dette prosjektet gir likviditet til investorer uten at de må kvitte seg direkte med sine ETH.

Når brukeren ønsker å hente tilbake sine sperrede eiendeler, returnerer de ganske enkelt DAI og betaler et lite rentegebyr.

Etter hvert som DeFi-protokoller utvides, er det fordelaktig å forstå de forskjellige problemstillingene som disse prosjektene prøver å løse.

DeFi-kryptovalutaer som fokuserer på utlån, lar brukere ta opp lån ved hjelp av dataprogramvare, og fjerner behovet for et mellomledd.

Disse prosjektene drives av kode i stedet for papiravtaler og automatiserer vedlikeholdsmarginer og renter som kreves i utlån. Blant annet muliggjør dette automatisk likvidasjon dersom saldoene faller under et spesifisert sikkerhetsandelsforhold.

Selv om hver utlånsprotokoll har forskjellige nyanser, fungerer de generelt på lignende måter.

Det finnes for eksempel vanligvis to typer brukere: de som låner ut sine tokener til protokollen / tilfører likviditet til den, og de som låner disse tokenene.

Noen som ønsker å låne kryptovalutaer, sender disse tokenene til en smartkontraktadresse som styres av protokollen, og tjener belønninger basert på beløpet de lånte.

Låntakere, derimot, setter inn sikkerhet i form av en kryptovaluta. Med dApp-smartkontrakten kan de deretter låne kryptovalutaer som en prosentandel av den oppgitte verdien.

Hvis protokollene fungerer som tiltenkt, kan brukere enkelt låne kryptovalutaer, og långivere eller de som tilfører likviditet, kan tjene renter på sine innskutte eiendeler.

Eksempler på utlånsprotokoller er Aave, Compound og Yearn.finance.

Med desentraliserte børser (DEX-er) kan brukere veksle kryptovalutaer uten behov for en tredjepart som administrerer ordreboken, noe som muliggjør sann P2P-handel.

En mekanisme kalt en «automatisert markedsskaper» brukes for å legge til rette for denne typen handel.

I stedet for sentralisert matchingprogramvare som kobler sammen kjøpere og selgere setter frivillige (kalt likviditetsleverandører) inn sine egne eiendeler i spesifikke grupper. Disse gruppene av eiendeler er tilgjengelige for andre å handle mot.

Noen som ønsker å bytte sine Chainlink-tokener (LINK) mot Ether (ETH), kan for eksempel gjøre det i en ETH/LINK-likviditetsgruppe.

Transaksjonsgebyrene som belastes tradere, fordeles proporsjonalt blant likviditetsleverandørene, som kompensasjon for tjenesten deres. I bytte mot dette kan tradere utføre handler umiddelbart uten å måtte vente på en egnet motpart.

En sofistikert balanseringsalgoritme kombinert med arbitrasjetradere sørger for at prisene på eiendeler i hver gruppe reflekterer de nåværende markedsprisene.

En annen stor fordel med en DEX er at ingen sentralisert part holder på brukerens midler. DEX-er er helt egenstyrt. Hver bruker kobler sin egen kryptolommebok til plattformen og beholder kontrollen over sine egne private nøkler.

Denne faktoren betyr at brukernes midler ikke er i fare for tyveri gjennom de samme vektorene som brukes til å hacke sentraliserte børser. DEX-brukere kan imidlertid fortsatt tape midler på andre måter, så det er viktig å ta forholdsregler for å holde kryptoen din trygg.

Eksempler på desentraliserte børser er Uniswap, dYdX og Curve.

Igjennom derivatmarkeder kan kjøpere og selgere veksle kontrakter basert på den forventede fremtidige verdien til en eiendel. Disse eiendelene kan være alt fra kryptovalutaer til fremtidige hendelsesutfall eller aksjer og obligasjoner i den virkelige verden.

I protokoller som Synthetix kan brukere handle eiendeler fra den virkelige verden som aksjer, valutaer og edle metaller i form av tokener på Ethereum.

På andre protokoller, som Augur, satser brukere på utfallet av hendelser. Med Augur kan brukere opprette og bytte «aksjer» som representerer en del av verdien av utfall som valg eller sportsresultater.

Til slutt tilbyr protokoller som dYdX brukere muligheten til å handle margintokener, som lar tradere bruke giring på short- eller long-posisjoner i ulike markeder.

På Kraken kan du kjøpe, selge og handle de mest populære kryptovalutaene som former DeFi-økosystemet.

Registrer deg for en Kraken-konto i dag for å komme i gang i den spennende verden av desentralisert finans.