Hva er krypto daghandel?

Kryptodaghandel innebærer åpning og lukking av handler med digitale valutaer innen samme dag, også kjent som «intradaghandel».

Mange kryptodaghandlere bruker sentraliserte børser, som Kraken, til å utføre flere handler i løpet av en kort periode – noen ganger tjue handler eller mer per dag.

Det er viktig for nybegynnere å merke seg at daghandel i seg selv ikke er en strategi per se. Tradere kan bruke ulike strategier eller «oppsett». Om handler kvalifiserer som daghandler avhenger imidlertid av varigheten.

På den annen side foretrekker noen tradere et saktere tempo slik at handler opprettholdes i dager, uker eller til og med måneder. Posisjons- eller svinghandlere holder sine ordrer åpne betydelig lenger enn de som daghandler med krypto.

De kryptoeiendelene du velger å handle daglig, bør generelt sett være de som:

• Du har studert grundig over en lang periode, inkludert backtesting av strategiene dine på dem for å fastslå deres egnethet.

• Passer både din personlighet og handelsplan. Noen eiendeler kan være ekstremt volatile med mye handelsvolum, mens andre kan handle i lange, langsomme trender.

• Støttes av din foretrukne handelsplattform for kryptovaluta.

Et eksempel på en kryptodaghandel kan ligne noe som dette:

Etter å ha sjekket ulike kryptomarkeder for muligheter, identifiserer en trader en potensiell handel på diagrammet for fem minutters Bitcoin-pris, mens BTC er på nedadgående trend mot 50 000 dollar.

Basert på omfattende backtesting, statistisk analyse og loggføring, utarbeider tradere en idé for en handel som historisk har vist en positiv forventning.

Kort sagt mener de at basert på alle faktorene som er til stede, er det god sjanse for at bitcoin-prisene vil skyte i været når de når nivået på 50 000 dollar.

De bestemmer seg for å sette en grenseordre for å kjøpe én Bitcoin til 50 000 dollar og inkludere en stop-loss-ordre på 49 900 dollar for å begrense tapene sine hvis prisene fortsetter å falle.

Hvis du vil ha mer informasjon, kan du se vår artikkel Hva er handelsordrer? i Kraken Læringssenter

Traderen legger deretter inn en take profit-ordre på 50 200 dollar. Etter å ha beregnet de potensielle gevinstene og tapene av handelen, kommer de frem til et risikobelønningsforhold på 2:1, noe som betyr at den mulige gevinsten av deres kryptoinvestering (200 dollar) er dobbelt så stort som deres potensielle tap (100 dollar), før eventuelle avgiftsfradrag.

Prisen på Bitcoin faller til 50 000 dollar som forventet, og traderens grensekjøpsordre blir fylt. I dette scenarioet skyter derimot markedet ikke i været som traderen hadde håpet, og bitcoin-prisen fortsetter å falle.

Traderens stop-loss-ordre utløses når prisene faller under 49 000 dollar, noe som resulterer i et tap på 100 dollar.

Til tross for ikke å ha lyktes, vet traderen at hen har utført planen sin riktig, og hen vet at tap er en del av prosessen. Statistisk sett vil dette skje veldig ofte, og et enkelttap fører ikke til at traderen mister sin «fordel», som vil si evnen til å dra nytte av ikke-tilfeldige hendelser i markedet.

Konsensusen blant enkelte profesjonelle tradere er at de fleste, spesielt de som nettopp har startet, ikke bør prøve å daghandle. Det er gode grunner til dette.

Den harde virkeligheten er at det store flertallet av daghandlere taper penger – tallet som ofte nevnes, er 95 %. Det finnes imidlertid bevis som tyder på at det virkelige tallet kan være høyere.

Her er noen viktige funn fra ulike studier av daghandlere i tradisjonelle markeder:

• 80 % av tradere gir opp i løpet av de første to årene.
• Samlet har mange studier vist at over 90 % av daghandlere taper sin investerte kapital.
• Én bestemt studie viste at bare 1 % av daghandlere tjener penger etter å ha trukket fra avgifter.
• En annen studie gikk så langt som å si at «...det er praktisk talt umulig for en enkeltperson å daghandle for å leve, i motsetning til hva meglerspesialister og kursleverandører ofte hevder.»

Det er flere grunner til at handel med kryptoeiendeler er vanskelig, selv sammenlignet med handel på høye tidsrammer eller vanlig investering:

• Kryptovalutamarkeder er ekstremt volatile, noe som betyr at prisene kan svinge dramatisk over en kort periode.
• Daghandel generelt krever stor mental smidighet når det gjelder å ta beslutninger i sanntid, noe mange tradere rett og slett ikke kan gjøre.
• Ettersom daghandel involverer gjennomføring av flere handler, har tradere større kostnader i form av handelsavgifter (avgifter som kreves av børsen for å utføre handler). Mengden avgifter en person kan betale, kan noen ganger utgjøre forskjellen mellom å gå i null eller å få et totalt tap.
• Av alle tilnærminger til handel med finansmarkeder, er daghandel uten tvil den vanskeligste på grunn av de betydelige kravene til en traders psykologi. Daghandlere må være ekstremt dyktige til å takle tap veldig raskt, og være i stand til umiddelbart å gå videre fra slike tap slik at de ikke påvirker ytelsen deres fremover. Det å takle tap er noe mange nybegynnere får erfare er veldig vanskelig.

Et interessant spørsmål å stille seg selv, er: ville du investert i et selskap uten å vite om det er lønnsomt eller om du ville forvente avkastning på investeringen din? Hvis svaret er «nei», hvorfor ville du investert? Hvis du ikke kan svare på det samme spørsmålet om deg selv med hensyn til din egen lønnsomhet i daghandel, hvorfor ville du risikere kapitalen din?

Det å bli en konsekvent lønnsom trader kan ta år med utholdenhet og besluttsomhet (som var tilfellet for mange svært suksessrike tradere, se «Market Wizards», skrevet av Jack Schwager).

Det finnes ingen enkeltstående måte å kryptodaghandle på. Kryptovalutamarkeder tilbyr ubegrenset frihet og kreativitet, som noen kan se på som både en gave og en forbannelse.

I «Trading in the zone» av Mark Douglas forklarer han at markedene gir oss en kreativitet som ikke oppleves i andre områder av livet. I korte trekk refererer han til en traders evne til enkelt å ta enorme risikoer med ødeleggende konsekvenser.

Derfor kan det være enkelt både å vinne og tape penger på kort sikt, men veldig vanskelig å holde på gevinster på lang sikt.

Enkelte tradere mener at for at du skal lykkes med kryptodaghandel, må du:

• Identifisere hvilken type person du er og lage en strategi basert på din personlighet.
• Forstå grunnleggende om trading, som teknisk analyse, backtesting og risikostyring.

La oss utforske noen av disse konseptene i mer detalj.

De ustabile markedene har vært debattert i mange år (se «Random Walk Theory»), og mange tradere tror og handler i samsvar med ideen om at alle markeder har gjentakende, omsettelige mønstre.

Det finnes et uendelig antall måter å undersøke prisdiagrammer på, med tusenvis av indikatorer, algoritmer og strategier som kan brukes.

Mange erfarne tradere analyserer prisbevegelsene til kryptovalutaer (bevegelsen av pris over tid) ved hjelp av lysestakediagrammer. Lysestaker er en metode tradere bruker til å visualisere bevegelsene til prisen på en eiendel.

Hvis du vil ha mer informasjon, kan du se vår artikkel Hva er lysestakediagrammer? i Kraken Læringssenter

I tillegg bruker mange tradere teknisk analyse for å identifisere trender og mønstre på en kryptovalutas lysestakediagram. Dette kan noen ganger føre til at tradere får innsikt i den bredere markedsoppfatningen om en kryptoeiendel, og hjelper dem med å ta bedre informerte investeringsbeslutninger.

Kryptodaghandlere er ofte hovedsakelig fokusert på de lavere tidsrammene, som det timebaserte diagrammet (prislysestaker som fanger opp til en time med prisbevegelse), eller så lave som lysestaker på 1 minutt.

Denne tilnærmingen lar tradere potensielt kapitalisere på små markedssvingninger over korte perioder, noe som er i tråd med strategien deres om å sikte seg inn på kortsiktige gevinster.

De kan også inkludere data fra høyere tidsrammer, som daglige eller ukentlige prisdiagrammer, i et forsøk på å støtte beslutningene sine om lavere tidsrammer.

Hvis en kryptoeiendel som Polygon (MATIC) eller Ether (ETH) for eksempel er i stigende trend på den daglige tidsrammen, er det rimelig å anta at handler som gjennomføres i tråd med den skjevheten på de lavere tidsrammene, har en bedre sjanse til suksess.

Det finnes mange forskjellige typer ordrer som brukes i finansmarkedene. Vanligvis vil en kryptodaghandler hovedsakelig bruke to typer ordrer som er tilgjengelige på alle sentraliserte kryptobørser:

• Grenseordrer.

• Markedsordrer.

Enkelt sagt: grenseordrer er passive ordrer eller «hvileordrer», som venter på å bli fylt, mens markedsordrer er aktive ordrer som beveger markedet. 

En grenseordre er en ordre om å kjøpe eller selge en eiendel til en spesifikk pris over en spesifikk periode. En trader som for eksempel ønsker å kjøpe bitcoin, kan fylle ut et bestillingsskjema for å kjøpe 1 Bitcoin til 50 000 dollar.

For at denne handelen skal gjennomføres, må bitcoinprisen nå 50 000 dollar, og en selger må utføre en salgsordre til denne prisen. Den samme prosessen fungerer omvendt for de som ønsker å selge sin Bitcoin.

Vær oppmerksom på at en grenseordre tilfører likviditet til et marked, ettersom du ved å opprette en grenseordre, gir andre muligheten til å handle ved å legge ut dine kryptoeiendeler for salg.

Ordreboken er rett og slett en samling av alle grenseordrene som er på plass og som utgjør det aktuelle markedet.

En markedsordre, derimot, er en ordre som tar en ordre ut av ordreboken.

Når en daghandler utfører en markedsordre, kan hen dermed dra nytte av de eksisterende ordrene for å gå inn i en posisjon. Hvis vi omformer det samme scenarioet, ønsker en daghandler raskt å kjøpe Bitcoin rundt nivået på 50 000 dollar.

I stedet for å fylle ut et bestillingsskjema for å legge inn en grensekjøp, bestemmer hen seg for å komme inn i posisjonen sin umiddelbart, og ønsker ikke å risikere at ordren ikke blir fylt. Så i stedet for å vente på at prisen skal nå 50 000 dollar, bestemmer traderen seg for å gå inn rett over dette nivået på 50 500 dollar.

Når traderen trykker på alternativet «Markedskjøp» på bestillingsskjemaet, vil traderens 50 000 dollar bli konvertert til Bitcoin ved hjelp av de nærmeste tilgjengelige salgsordrene i ordreboken. Derfor kan markedsordrer resultere i at man får en mye dårligere inngangspris, ettersom det kanskje ikke er nok salgsordrer i ordreboken til å gå inn i posisjonen til prisen du ønsker.

Dette konseptet er kjent som «glidning» (slippage), og du kan noen ganger høre tradere si at de ble «slipped», noe som betyr at markedsordren deres ikke ble fylt til det tiltenkte prisnivået.

Det er av samme grunn at stop-loss-ordrer (en markedsordre på et forhåndsbestemt nivå for å lukke en posisjon) kan bli fylt mye lavere eller høyere enn opprinnelig tiltenkt (hvis det i det hele tatt skjer).

Kort sagt: ingen børs kan garantere at du vil kunne lykkes med å avslutte handelen din, eller til prisen du ønsker.

God risikostyring handler om hvor mye av din totale kapital du risikerer per handel, for å minimere din «ruinrisiko», eller å miste all kapitalen din.

Risikostyring er utvilsomt det viktigste aspektet ved å være vellykket trader eller investor.

Ruinrisiko er sannsynligheten for at en trader vil miste nok av kapitalen sin slik at det ikke lenger er mulig å gjenvinne tapene eller fortsette. I krypto kaller vi dette «bli ydmyket» (getting rekt).

Det finnes mange nettbaserte tilgjengelige verktøy som tradere kan bruke til å beregne sin egen ruinrisiko.

Når tradere prøver å redusere risiko, velger mange å gjøre følgende:

• Bruke stop-loss-ordrer for alle handler.

• Sørge for at de aldri investerer mer kapital enn de er forberedt på å tape.

• Utvis stor aktsomhet for alle kryptovalutaer før de investerer kapital.

Selv om alle strategiene nedenfor kan brukes på hvilken som helst tidsramme, blir disse ofte omtalt å være spesielt populære blant daghandlere.

Generelt sett oppfører markedene seg på to måter: de er enten i en trend (opp eller ned) eller i et intervall (sideveis prisbevegelse).

Sterke trender svekkes ofte ned til et intervall, også kjent som en konsolidering. Mange tradere spesialiserer seg på å handle slike konsolideringer, ved å vente på at prisene når et ekstremt prisintervall eller bunnen eller toppen av et slikt intervall.

Kryptopriser vil ofte «feie» (sweep) eller «avvike» (deviate) fra et intervall. Dette refererer ganske enkelt til når prisen midlertidig går over eller under grensene for et intervall før den snur tilbake inn. Teorien bak en slik prisbevegelse er at tradere blir fanget på feil side og dermed blir sittende fast i posisjonene de gikk inn i da prisene kortvarig forlot intervallet. Mange intervalltradere bruker denne spesifikke prisbevegelsessekvensen til å gå inn i en handel.

Mange kryptovalutahandlere bruker verktøyet Fibonacci-tilbakegang (avledet fra Fibonacci-tallsekvensen) for å identifisere interessante områder i et diagram. Ved å identifisere et bemerkelsesverdig høydepunkt og bunnpunkt, kan tradere legge over nivåene for Fibonacci-tilbakegang for å fremheve forskjellige områder der markedet kan snu. De mest brukte tilbakegangsnivåene er 23,6 %, 38,2 %, 61,8 % og 78,6 %.

Kryptoarbitrasje er en strategi som bruker prisforskjellen på en digital eiendel mellom to kryptovalutabørser. En slik strategi bruker ikke prisbevegelse i seg selv. I stedet kreves det at prisen på en eiendel spores på tvers av ulike børser.

La oss for eksempel forestille oss at Solana (SOL) handles til 100 dollar på Børs A, men tilfeldigvis handles til 120 dollar på Børs B. Hvis du hadde midler tilgjengelig på Børs A, kunne du enkelt kjøpe Solana for 100 dollar på Børs A, sende det til Børs B, og selge det, og innkassere fortjenesten etter eventuelle avgifter.

Det sies ofte i kryptohandel at «tidligere motstand blir fremtidig støtte», noe som betyr at når kryptovalutapriser bryter gjennom et nøkkelnivå, kan det fungere som støtte for prisene deretter – i det minste til markedsoppfatningen endrer seg igjen.

Denne hendelsen kan noen ganger skape muligheter for daghandlere. Hvis du ser nøye etter, kan du merke at prisen noen ganger gjentatte ganger tester et nivå før den bryter gjennom det.

Når en pris har brutt gjennom – kjent som et «utbrudd» – vil den ofte returnere til den tidligere motstanden for å teste den som støtte, noe som gir en reversering. Dette er kjent som en «S/R-flip», på grunn av overgangen fra motstand til støtte. Grafikken nedenfor viser hvordan dette fungerer i praksis.

Trendhandelsstrategier forsøker å utnytte etablerte markedstrender i en eiendel, ofte med mål om å fange en del eller mesteparten av en bestemt trend. Et vanlig eksempel på en slik tilnærming involverer bruk av trendlinjer i et prisdiagram sammen med prisbevegelsen for å definere risiko og belønning av et oppsett.

Fordeler

• Daghandel gjør det mulig for en trader å utøve sitt håndverk i et spesifikt tidsvindu, på samme måte som mange andre som jobber til forhåndsbestemte tider. Dette kan være spesielt attraktivt for personer med familie eller andre forpliktelser.

• Det å være dyktig daghandler gjør det mulig å bygge opp en konto veldig raskt. Flere handler kan utføres i løpet av en kort periode, noe som, kombinert med effekten av rentes rente, tillater eksponentiell vekst.

Ulemper

• Noen synes kanskje det er ekstremt stressende å skulle utføre og administrere flere handler på én dag.

• Daghandel krever intens, langvarig konsentrasjon på flere områder (ofte spredt over flere skjermer) og kan derfor være fysisk og mentalt utmattende.

• Vanskeligheten med å lykkes som daghandler over lang tid betyr at mange daghandlere ikke er lønnsomme, og ville vært tjent med å investere eller bruke en strategi som utføres over en mye lengre tidsramme.

Oppsummert er daghandel uten tvil en av de vanskeligste måtene å generere profitt på fra kryptovalutamarkeder, noe som dokumenteres av de svært høye feilratene.

For personer som er interessert i å prøve denne handelsstilen, er det lurt å være klar over de tilknyttede risikoene og øve med demokontoer først for å fastslå om denne metoden passer deg.

Hvis du er interessert i å utforske det store kryptohandelsuniverset, gir Kraken deg tilgang til over 210 eiendeler.

Registrer deg vederlagsfritt for en konto i dag!