Hva er Bitcoin (BTC)? En komplett guide

Bitcoin er en type digital valuta som ble introdusert i 2008 av en mystisk person, eller gruppe mennesker, som er kjent under navnet Satoshi Nakamoto.

I motsetning til tradisjonelle valutaer, opererer Bitcoin som et desentralisert system, løsrevet fra sentralbankers eller myndigheters kontroll. I stedet bygger det på et nettverk av brukere som kollektivt opprettholder driften gjennom en digital hovedbok som kalles blokkjede.

Bitcoin-protokollen bygger på tre grunnleggende komponenter:

• Offentlig og privat nøkkelkryptografi: Lommebokprogramvaren tildeler Bitcoin-eiere både en offentlig nøkkel og en privat nøkkel. Den offentlige nøkkelen brukes til å opprette en offentlig lommebokadresse for mottak av innkommende transaksjoner og for å verifisere digitale signaturer. Den private nøkkelen fungerer som et passord, og brukes til å lage digitale signaturer for å bevise at du eier midlene når du sender mynter.
• Peer-to-peer-nettverk: Noder (datamaskiner som kjører programvaren) gjennomgår transaksjoner for å sikre at programmets regler følges. Bitcoin-utvinnere (noder som bruker et spesialisert dataprogram som lar dem verifisere nylig innsendte transaksjoner) konkurrerer deretter om retten til å foreslå et nytt parti med ventende transaksjoner, slik at disse kan inngå i blokkjeden.
• Tilbudet er begrenset: I henhold til programmets regler kan aldri mer enn 21 millioner Bitcoin være i sirkulasjon – en grense som opphavet til Bitcoins verdi.

Bitcoin ble opprettet for å fungere som et digitalt byttemiddel, for å gjøre det mulig for brukere å kjøpe, selge og handle uten sentraliserte mellomledd. Dens desentraliserte natur og strenge forsyningsregler bidrar til dens unike verdi.

Ved å forstå Bitcoin kan du få innsikt i en revolusjonerende finansteknologi, utforske de mulige fordelene og risikoene, og oppdage hvordan dette endrer global finans. I denne veiledningen vil vi dykke inn i prinsippene bak Bitcoin, utforske de ulike bruksområdene og diskutere faktorene som påvirker prisen.

Satoshi Nakamoto er pseudonymet som den ukjente skaperen av Bitcoin og Bitcoins blokkjede-teknologi går under.

Til tross for den utbredte bruken og populariteten til Bitcoin, er den sanne identiteten til Satoshi Nakamoto fortsatt et mysterium. I løpet av årene har mange mennesker hevdet å være den ekte Satoshi Nakamoto, men ingen av dem har vært i stand til å gi overbevisende bevis for å støtte slike påstander.

Uansett hvem Nakamoto er eller var, gikk de langt for å forbli anonyme. Dette mysteriet har bidratt til å øke tiltrekningen og fascinasjonen rundt opprinnelsen til Bitcoin. Nakamoto utvant den første Bitcoin-blokken, kalt Genesis Block, den 3. januar 2009.

Det spekuleres i om kjente kryptografer, som dataprogrammererne Nick Szabo og den avdøde Hal Finney, er Nakamoto. I januar 2009 sendte Nakamoto 10 BTC til Finney, noe som utgjorde den første registrerte Bitcoin-transaksjonen. Denne transaksjonen demonstrerte Bitcoins potensial som en digital valuta og la grunnlaget for fremtidig bruk.

Bitcoin (BTC) er en virtuell valuta som drives av det desentraliserte Bitcoin-nettverket, noe som betyr at ingen myndighet eller finansinstitusjon har kontroll. Alle transaksjoner lagres på en offentlig hovedbok kalt Bitcoin-blokkjeden, som fungerer som en transparent og tilgjengelig database.

Bitcoin-nettverket er et desentralisert system for virtuell valuta som drives uten noe sentralbank, styresmakt eller mellomledd. I stedet er det avhengig av et nettverk med datamaskiner rundt om i verden, som opprettholder systemets integritet.

Et globalt distribuert fellesskap av noder utgjør Bitcoin-nettverket. Noder er datamaskiner som er koblet til Bitcoin-nettverket og som hjelper til med å validere transaksjoner. Hvem som helst kan kjøre sin egen node og delta i nettverket, noe som sikrer at ingen enkelt enhet kontrollerer blokkjeden. Denne desentraliseringen bidrar til å gjøre systemet motstandsdyktig og sikkert.

Når noen sender Bitcoin til en annen person, blir transaksjonen verifisert av nettverket med «utvinnere». Utvinnerne («miners») bruker maskinene sine til å generere hasher i en prosess med prøving og feiling, der målet er å produsere en hash som oppfyller eller overgår målet som er satt av nettverket. Denne prosessen er utformet for å oppmuntre utvinnerne til å foreslå nye blokker som er gyldige, ved å kreve at de bruker tid, energi og penger for å delta i nettverket.

Denne metoden for å skape enighet blant brukerne uten at man er avhengig av sentralisert kontroll, er kjent som en konsensusmekanisme.

Vellykkede utvinnere som genererer vinnende hasher, får rett til å legge sin foreslåtte blokk til blokkjeden. De gjenværende utvinnerne i nettverket bekrefter deretter blokktransaksjonene i fellesskap. De gjør dette ved å sjekke at avsenderen har nok Bitcoin til å gjennomføre transaksjonen og ikke prøver å bruke saldoen sin flere ganger.

Når nettverket verifiserer den foreslåtte blokken, blir den permanent en del av Bitcoin-blokkjeden. Ingen kan endre data som er lagret i blokker når disse først har kommet inn i blokkjeden.

Det er omtrent 20 millioner Bitcoin i omløp.

For å insentivere utvinnerne til å fortsette å konkurrere mot hverandre med å foreslå nye blokker og sikre nettverket, får vinnerne av konkurransen med utvinning av Bitcoin en blokkbelønning. Denne belønningen består av nyutvunnet Bitcoin, pluss eventuelle gebyrer knyttet til transaksjonene som inngår i den foreslåtte blokken.

Satoshi Nakamoto designet Bitcoin-nettverket til å være selvregulerende. Vanskelighetsgraden på utvinning av Bitcoin justeres automatisk hver 2016. blokk (omtrent annenhver uke), for derved å opprettholde en gjennomsnittlig tid på etableringen av nye blokker på 10 minutter. Hvis blokker blir utvunnet for raskt, øker algoritmen vanskelighetsgraden, går det for sakte, reduseres den. Dette sikrer en jevn og forutsigbar strøm av nye Bitcoin som kommer i omløp.

Fra april 2024 er blokkbelønningen 3,125 BTC per blokk. Denne belønningen halveres hver 210 000 blokk i en prosess som går under navnet Bitcoin-halvering. Når antallet Bitcoin i omløp når 21 millioner, som er maksimumsgrensen, vil protokollen ikke slippe ut flere mynter.

Selv om Bitcoin-utvinning er energikrevende, har nylige fremskritt innen teknologi redusert klimagassutslippene som er knyttet til utvinning. Mange store utvinnere fokuserer nå på å bruke fornybare energikilder. Imidlertid kan de som utvinner hjemme fortsatt måtte bruke spesialisert maskinvare og programvare som bidrar til høyere energiforbruk.

Bitcoin ble opprinnelig designet som et peer-to-peer betalingssystem.

Imidlertid drives den utvidede bruken av faktorer som økende verdi, konkurranse fra andre blokkjeder og kryptovalutaer, og fremskritt innenfor den underliggende teknologien som behandler informasjon for Bitcoin-blokkjeden.

Et av de tidligste og enkleste bruksområdene for Bitcoin var som elektronisk kontantsystem. Det lar brukere overføre midler på nettet uten behov for en pålitelig mellommann som en bank eller betalingsbehandler. Bitcoin-transaksjoner er ofte raskere og mer kostnadseffektive enn tradisjonelle internasjonale betalingsmetoder.

For å foreta betalinger med Bitcoin, trenger brukere en digital lommebok som lagrer deres private nøkler. Denne komponenten er essensiell for å få tilgang til og kunne bruke Bitcoin. Bitcoin-nettverket verifiserer og behandler transaksjoner, og sikrer nøyaktigheten og sikkerheten til disse.

Mange forhandlere aksepterer nå Bitcoin som betalingsmetode, inkludert nettbutikker og til og med noen fysiske butikker. Imidlertid er Bitcoin fortsatt ikke like akseptert som tradisjonelle betalingsmetoder som kredittkort eller PayPal.

En annen bruk av Bitcoin er til oppbevaring av verdi.

Fordi tilbudet styres av programkode og følger en streng plan for utstedelse, ser noen mennesker på det som en mer stabil og sikker form for penger.

Bitcoins begrensede tilbud, motstandskraft mot forfalskninger og portabiliteten øker ytterligere appellen den har for oppbevaring av verdi. Sammenlignet med gull er Bitcoin enklere og billigere å lagre, enklere å dele opp og svært bærbar. Noen mennesker kjøper Bitcoin som en spekulativ investering, i håp om at verdien vil øke over tid.

Imidlertid kan Bitcoins verdi være volatil, og prisen har opplevd store svingninger. Denne prisvolatiliteten betyr at det kanskje ikke er egnet som en kortsiktig investering for alle og enhver.

Mens Bitcoin fungerer som et levedyktig betalingsmiddel og til oppbevaring av verdier utenfor det tradisjonelle finanssystemet, er det mye mer enn det.

I dag brukes Bitcoin på en rekke måter, som går langt utover det opprinnelige formålet om å være «et peer-to-peer elektronisk kontantsystem». Mange fremtidsrettede mennesker verden over baserer seg på Bitcoin og finner innovative måter for å dra nytte av påliteligheten til verdens største blokkjedenettverk.

En av de enkleste måtene å kjøpe Bitcoin (BTC) på, er å bruke plattformer for handel med kryptovaluta som Kraken. Disse plattformene støtter ofte ulike fiat-valutaer, noe som gjør at brukere kan veksler sin lokale valuta mot kryptovaluta.

Bitcoin, som alle andre kryptovalutaer, eksisterer kun i digital form. For å lagre slike eiendeler trenger eierne spesialiserte Bitcoin-lommebøker. Mange oppstartselskaper innen Bitcoin fokuserer på å tilby sikre oppbevaringsløsninger for brukere.

En fysisk lommebok for kryptovaluta (også kjent som en kald lommebok eller maskinvarelommebok) er en maskinvareenhet som sikkert lagrer en brukers private nøkler, som er nødvendige for å signere transaksjoner og bruke Bitcoin.

Fordi de for det meste er frakoblet internett, anses fysiske lommebøker generelt for å være mindre utsatt for hacking.

For å bruke en fysisk lommebok, kobler du den til en datamaskin eller en mobil enhet og signerer transaksjoner med din private nøkkel, som er beskyttet av en PIN-kode som bare du kjenner til. For å gjennomføre en transaksjon, kobler brukeren kryptovaluta-lommebokens maskinvareenhet til en datamaskin eller en mobil enhet og signerer transaksjonen med sin private nøkkel.

Siden private nøkler lagres på enheten, er de ikke sårbare for nettangrep. I tillegg er fysiske lommebøker bærbare, noe som betyr at brukere kan ta med seg sine Bitcoin hvor som helst.

Sjekk ut vår artikkel Hva er en maskinvarelommebok? for å få vire mer.

En programvarelommebok, eller varm lommebok, er en digital lommebok lagret på en programvareplattform, som er tilgjengelig gjennom en datamaskin, smarttelefon eller et nettbrett.

Disse lommebøkene er vanligvis kostnadsfrie og gir enkel tilgang til dine Bitcoin fra hvor som helst, så lenge du har tilgang til internett. Programvarelommebøker anses generelt for å være enklere å bruke enn maskinvarelommebøker.

Imidlertid er de også sårbare for hacking og angrep med ondsinnet programvare, noe som gjør dem mindre sikre enn maskinvarelommebøker.

Sjekk ut vår artikkel Web3-lommebøker for å ære mer: En komplett guide.

De viktigste forskjellene mellom programvare- og maskinvarelommebøker er sikkerhet og bekvemmelighet.

Programvarelommebøker, eller varme lommebøker, er mer sårbare for hacking og angrep med ondsinnet programvare fordi de alltid er koblet til internett. Imidlertid er varme lommebøker mer praktiske for hyppige transaksjoner, da de gir rask tilgang til dine Bitcoin fra hvor som helst i verden.

På den annen side er kalde lommebøker, som maskinvarelommebøker, dyrere, men byr på større sikkerhet. Dette er fordi de er frakoblet det meste av tiden, noe som betydelig reduserer risikoen for nettangrep. Selv om de gir overlegen sikkerhet, kan de være mindre praktiske for brukere som trenger regelmessig tilgang til midlene.

Til syvende og sist handler det om å forstå hva som er mest hensiktsmessig for ens kryptostrategi på spekteret mellom «absolutt sikkerhet» og «ultimat bekvemmelighet».

Nå som du har lært alt om Bitcoin, er du klar til å ta det neste steget i din kryptoreise? Kraken lar deg kjøpe Bitcoin og mer enn 300 andre typer kryptovaluta.

Er du Interessert i å bli eier av Bitcoin? Sjekk ut Krakens Læringssenter om Hvordan kjøpe Bitcoin (BTC) og Registrere en konto hos Kraken i dag.