Hva er kryptobinding og hvordan fungerer det?

Staking (binding) av kryptovaluta er en prosess som lar eiere av tokener tjene belønninger for å bidra til å sikre proof-of-stake (PoS) i et blokkjedenettverk.

Som mange andre aspekter av kryptoøkosystemet har staking noen unike egenskaper og det er visse hensyn å ta før man setter i gang. 

Det vil være nyttig å forstå disse, slik at du kan fatte bedre informerte beslutninger når det gjelder dine krypto og de mulighetene som staking åpner opp for.

I denne veiledningen vil vi utforske hva staking av krypto er, hvordan det fungerer, de ulike former for staking som finnes, samt fordeler og risikoer.

Vil du heller se enn å lese? Sjekk ut videoen nedenfor, der du finner alle detaljer du trenger å vite om staking av krypto.

Staking av krypto lar innehavere av spesifikke kryptovalutaer tjene belønninger for å bidra til å validere blokker med transaksjonsdata når de sendes til blokkjedenettverket.

Stakingprosessen har to hovedformål:

• Sikre nøyaktigheten av ny informasjon når den legges til blokkjeden.
• Bidra til å sikre det underliggende blokkjedenettverket mot at flertallet av nettverket tar over kontrollen, kjent som et 51 %-angrep.

Bindeprosessen bruker insentiver og straffer som styres av databaserte regler, for å oppmuntre til ærlig deltakelse i nettverket. 

Stakere som handler innenfor protokollens regler, mottar belønninger for sitt bidrag, mens de som opptrer uærlig kan bli straffet, blant annet ved at de kan tape kryptovaluta som er bundet (dvs. staket) gjennom en prosess som går under navnet «slashing».

Belønninger for staking deles ut i form av nye enheter med kryptovaluta, ofte proporsjonalt i forhold til mengden krypto man har bundet. 

I noen blokkjeder med proof-of-stake vil flere eiendeler i en smart kontrakt for staking gi større sannsynlighet for å bli valgt til å validere blokker. 

Denne mekanismen er bygget på antagelsen om at de med «større innsats» er mer tilbøyelige til å handle i nettverkets beste interesse, fordi de har mer å tape økonomisk hvis eiendelene deres blir «slashet» (konfiskert av nettverket). 

Imidlertid, for å unngå å favorisere rikere deltakere, har noen protokoller innlemmet tilfeldigheter for å sikre at alle, inkludert de med mindre innskudd, har en sjanse til å tjene belønninger.

Proof-of-stake er en type konsensusmekanisme for blokkjeder som lar innehavere av spesifikke kryptovalutaer validere transaksjoner og tjene belønninger ved å stake sine tokens (binde dem i en bestemt smart kontrakt for staking).

I motsetning til blokkjeder som bygger på proof-of-work (PoW) som er avhengige av energikrevende utvinning, krever protokollene for PoS-blokkjeder at validatorer kjøper og «binder opp» tokener, slik at disse kan delta i valideringen av blokker. 

Selv om de ulike PoS-blokkjedene har hver sin metode for å velge validatorer, bruker de fleste en algoritme for å bestemme hvem som skal verifisere gyldigheten av data i en ny blokk.

Når denne er valgt, har validatorene ansvaret for å verifisere data for transaksjoner og smarte kontrakter, og dermed opprettholde blokkjedens integritet.

Mange PoS-protokoller krever et minimum antall tokener for å kunne kjøre validatorprogramvare. For eksempel krever Ethereum-blokkjeden minst 32 ether (ETH) for å begynne å stake på nettverket, med det finnes eksterne protokoller for likvid staking, slik at man kan senke denne barrieren betydelig.

Delegert proof of stake (DPoS) er en videreutvikling av den opprinnelige PoS-metoden. 

I DPoS kan validatorer velge delegater – også kjent som vitner eller blokkprodusenter – for å opprettholde en staking-node og validere blokker på deres vegne. Operatører innenfor delegert staking tar ofte gebyrer eller beholder små prosentandeler av eiendelene stakingen genererer.

I dette tilfellet prøver operatører innenfor delegert staking ofte å få stakere til å betro seg deres eiendeler ved å tilby mer gunstige gebyrer enn konkurrentene.

Ved å redusere antallet validator-noder, har DPoS som mål å forbedre energieffektiviteten og øke hastigheten på validering av transaksjon sammenlignet med tradisjonell PoS. Imidlertid hevder kritikere at DPoS-blokkjeder er mer sentraliserte, ettersom bare et begrenset antall delegater håndterer valideringen av transaksjoner.

Et fremtredende eksempel på en DPoS-blokkjede er TRON-nettverket, som fungerer som en plattform for desentraliserte applikasjoner (dApps). Takket være implementeringen av DPoS, behandler TRON angivelig transaksjoner raskere og med lavere gebyrer enn andre PoS-baserte blokkjeder. Den avhenger av bare 27 delegerte blokkprodusenter, som kalles «Super Representatives» for å gjennomføre Tron-blokkjedens valideringsprosess.

Hvis en blokkvalidator opptrer uærlig, kan deres atferd undergrave nettverket, noe som får brukere til å miste tilliten, noe som potensielt kan føre til en nedgang i verdien av kryptovalutaen. 

For å motvirke dette, har proof-of-stake blokkjeder straffer for ondsinnet atferd, kjent som «slashing». 

Slashing fører til delvis eller full konfiskering av en validators stakede tokener hvis protokollen fastslår at de har handlet uærlig.

Å foreslå ugyldige blokker samt overdreven nedetid er blant de viktigste årsakene til slashing-straffer i PoS-protokoller.

Staking gir de som holder spesifikke kryptovalutaer en sjanse til å delta aktivt i blokkjedenettverk.

Hvorfor velger noen å gjøre dette? Her er hovedgrunnene:

• Tjene belønninger: Ved å stake dine digitale eiendeler på en blokkjede med proof-of-stake (PoS), kan du tjene belønninger på kryptobeholdningene dine over tid.
• Støtte foretrukne blokkjedenettverk: Mange eiere av krypto ser på staking som en måte å støtte prosjektene de tror på, ved å bidra til sikkerheten i nettverket.
• Brukervennlighet: Staking kan fungere som en enkel metode som man kan ha gående for å tjene belønninger på kryptoene sine, og er noe som er tilgjengelig for alle.

Det finnes ulike metoder for staking av krypto, hver av dem med egne mekanismer og fordeler. Det kan være nyttig å forstå disse ulike typene slik at man kan velge den beste staking-strategien. 

Her er noen vanlige former for staking:

• Direkte staking: innebærer staking av tokener direkte på et blokkjedenettverk, og med det delta i konsensusprosessen og tjene belønninger.
• Staking-pooler: Ulike eiere av kryptovaluta går sammen om å danne en enkelt staking-node. Dette bidrar til å øke sjansene for å tjene belønninger og øker tilgjengeligheten til blokkjeder som har minimale staking-krav. Belønningene deles blant medlemmene i poolen basert bidraget.
• Delegert staking: Stakere kan delegere sin staking til en validator-node som administreres av noen andre. Belønningene deles mellom validatorene og eierne.
• Børs-staking: Kryptovalutabørser tilbyr staking-tjenester, som lar brukerne stake sine eiendeler direkte. Børsen håndterer alt og distribuerer belønningene.
• Staking med likviditet: Brukere mottar egne («representative») tokener for sine stakede eiendeler, noe som frigjør likviditet. Disse representative tokenene kan brukes i andre DeFi-protokoller for potensielt å tjene ekstra belønninger, og gir samtidig belønninger fra de stakede eiendelene.

I tillegg kan staking være forvaltet eller egenstyrt. I forvaltet staking overføres tokenene til en plattform. I egenstyrt staking beholder du tokenene i din digitale lommebok.

I proof-of-stake (PoS) -protokoller, velges validatorer som skal opprette nye blokker basert på flere kriterier. Mens dette primært fokuserer på mengden kryptovaluta som er bundet opp, vurderer mange blokkjedeprotokoller også ut ifra andre faktorer enn kun antallet mynter som er bundet (staket).

Jo mer kryptovaluta en validator binder opp, desto større er sjansen for å bli valgt til å validere en blokk med transaksjoner. Imidlertid introduserer protokoller også en grad av tilfeldighet for å sikre at de som setter inn mindre beløp, også har en mulighet til å tjene belønninger.

For å bevare rettferdighet, bruker noen PoS-blokkjeder ulike kryptografi-baserte teknikker for å skape tilfeldigheter i utvelgelsesprosessen. Dette sikrer at alle deltakere har en mulighet til å tjene belønninger ved å validere transaksjoner.

I noen tilfeller kan stakere øke sine sjanser til å bli valgt ved å binde tokenene sine i lengre perioder. Dette konseptet, kjent som «myntalder», beregnes ved å multiplisere antall stakede mynter med antall dager de har vært staket. 

Jo lenger tokenene er staket, desto større er sannsynligheten for at validatoren blir valgt en gang i fremtiden. Når en node lykkes med å validere en blokk med transaksjoner, nullstilles myntalderen for noden.

Den største fordelen med staking er sjansen til å tjene belønninger på beholdningen. Ved å stake kryptovalutaen, kan man tjene penger uten å måtte selge eiendelene, noe som gir kryptoinnehavere en metode for å tjene en passiv inntekt. Dette kan også være en del av en langsiktig investeringsstrategi, der man oppmuntrer folk til å beholde eiendelene sine i nettverket, noe som dermed kan bidra til å stabilisere prisene.

Andre fordeler omfatter:

• Lavere investeringskostnader: Staking krever ikke en stor forhåndsinvestering i dyrt utstyr for utvinning, i motsetning til systemer med proof-of-work (PoW). Proof-of-stake (PoS) -protokoller kan kjøre på GPU-er til standard datamaskiner, noe som gjør det enklere å delta for flere mennesker.
• Energieffektivitet: PoS bruker betydelig mindre energi enn blokkjeder med PoW, noe som bidrar til å redusere nettverkets samlede miljøvirkning.
• Beskyttelse mot inflasjon: Staking kan potensielt bidra til å beskytte mot inflasjon, ettersom innehavere i visse land vil kunne øke sine kryptobeholdninger og overgå den generelle inflasjonen.
• Aktivt støtte av nettverket: Staking lar brukere aktivt støtte blokkjedenettverket. Stakere kan delta i konsensusprosessen for å styrke nettverkene de tror på, samtidig som de tjener belønninger for sine bidrag.
• Deltakelse i styringen: I noen tilfeller kan stakere få en stemme i beslutninger knyttet til styringen, noe som lar dem være med å påvirke prosjektets retning.

Selv om staking kan by på belønninger, er det flere ulike risikoer man må vurdere før man forplikter sine krypto til en protokoll:

• Nettverksrisiko: Hvis blokkjeden opplever problemer, som feil eller sårbarheter, kan det påvirke sikkerheten til stakede eiendeler.
• Slashing-straffer: Hvis en validator eller delegert staking-operatør oppfører seg uærlig eller har manglende oppfyllelse av forpliktelsene, kan stakere miste en del, eller alle, sine stakede eiendeler.
• Markedsvolatilitet: Verdiene av kryptovalutaer kan svinge dramatisk. Selv om du tjener belønninger, kan den totale verdien av beholdningen din målt i fiat-penger, reduseres avhengig av markedsforholdene.
• Mangel på kontroll: Å stake eiendeler kan bety at man har mindre kontroll sammenlignet med å beholde dem i sin lommebok. Du blir avhengig av protokollen og styringen av denne.
• Regulatoriske risikoer: Regelendringer kan påvirke staking-praksiser eller lovligheten av visse staking-metoder, noe som påvirke belønningene eller muligheten til å stake.
• Risiko i forbindelse med renters rente: Noen staking-systemer gir mulighet til å tjene belønninger på belønninger, noe som kan øke risikoen din hvis markedet faller, ettersom mer av eiendelene dine vil være låst.
• Mulighetskostnad: Staking låser inn eiendelene, noe som hindrer deltakelse i desentralisert finans (DeFi) -protokoller, kjøp av ikke-fungible tokener (NFT-er) eller aktiv handel i markedet.

Den overordnede risikoen er kravet om å binde opp de stakede myntene over en spesifikk periode. I mange plattformer vil du ikke kunne få tilgang til, overføre eller selge kryptoene under denne bindingsperioden.

Hvis markedsprisen på de stakede myntene dine faller betydelig, kan tapene overstige inntektene fra staking. Imidlertid lar Krakens staking-program deg stake eller avstake de fleste kryptovalutaene når som helst, med fleksible låseperioder.

Det finnes flere måter å stake kryptovalutaen din på. Du kan stake direkte fra noen digitale lommebøker, med desentraliserte finansielle tjenester eller direkte i selve protokollen.

Imidlertid velger de fleste å stake tokenene sine hos pålitelige leverandører av staking-tjenester, som Kraken.

Det første steget for å stake kryptovaluta er å kjøpe den aktuelle kryptovalutaen som brukes av PoS-protokollen. Blant de mest populære kryptovalutaene for staking er ETH, SOL og ADA. Du kan kjøpe disse staking-eiendelene og andre ved å bruke Kraken eller andre kryptoplattformer.

Mange kryptovalutaplattformer som Kraken har staking-programmer som du kan benytte deg av. Hvis du har kjøpt dine staking-eiendeler hos Kraken, kan du begynne å stake umiddelbart. Du kan stake kryptoen din med bare ett eneste klikk på Kraken eller Kraken Pro -mobilappen.

Hvis du ønsker å bruke en annen staking-tjeneste, må du overføre eiendelene dine til en krypto lommebok eller tredjepartstjeneste som støtter staking.

Bind eiendelene dine til et staking-program for å begynne å tjene belønninger. Husk at noen eiendeler kan kreve bindingstid før de begynner å gi belønning.

Nå som du forstår detaljene rundt staking av krypto, er du kanskje klar til å ta det neste steget på din kryptoreise? Kraken lar deg stake en rekke kryptovalutaer, og gir dermed en enkel måte å tjene belønninger på mens du støtter nettverket.

Er du interessert i staking? Besøk vårt Kraken Læringssenter for veiledninger om krypto, og registrer deg for en konto hos Kraken i dag.